 |
|
|
 |
|
|
Skrevet om været. Januar-Juni
|
 |
|
|
|
Dagen Spår
|
|
|
|
  1. Januar Er den første fisken du drar opp etter nyttår en torsk, blir det bra fiske. Er det en hyse eller en annen <ufisk>, kan du like godt gi opp fiskingen dette året.
Solskinn i dag varsler et godt år, mens uvær og blåst forteller om uår og sykdom. Været varsler på det nærmeste hvordan året blir.
Snø er et godt tegn for bonden, som da kan vente seg fint vårvær.
  2. Januar  
Hvis solen skinte fra klar himmel, ville høsten bli god i fjellbygdene, men dårlig i lavlandet. Det ville bli for varmt. Sterk vind varslet mye sykdom. Dette var niende juledag, og det været som preget dagen, ville vare i ni uker fremover.
3. Januar  
Er det sol i dag, er det storm i vente. Og slik været er i dag, slik vil det komme til å bli på Østlandet. Mange steder mente man at været tredje nyttårsdag ga de mest pålitelige varsler for kommende år.
4. Januar  
Pålandsvind spår godt fiske, fralandsvind det motsatte.
6. Januar  
Trettendagsværet skal vare i de tretten nærmeste ukene. Dersom været er annerledes den tredje dagen, vil været følge denne utover vinteren. Og vis det kommer sne på trettendagen, vil det bli minst tretten snevær til før vinteren gir seg. Mildvær denne dagen skulle gi et godt høyår, mens en rik stjernehimmel spår et godt år for skogsbær.
 7. Januar 
Knut Herrug-dagen er merkedag for været i mars-april. Slik formiddagsværeter, blir det i mars, ettermiddagsværet blir aprilsværet.
8. Januar
Værprofetene anså denne dagen for å være den viktigste i hele året. Været, slik det artet seg fra morgengry til langt etter solnedgang, ble omhyggelig notert. Slik det ble på formiddagen, ville det bli i mai, mens været på ettermiddagen skulle gi et klart signal om hvorledes det kom til å bli i den viktige juni måned.
 9. Januar 
Denne dagen er en merkedag for månedene juli-august. Det het seg i gammel tid at slik været ble på formiddagen Julianus-dagen, slik ville også juli måned bli. Ettermiddagsværet ga tegn på hvorledes det kom til å bli i august.
10. Januar
Får vi solskinn denne dagen, blir året fruktbart, mens nedbør i form av regn eller sne spår en dårlig høst. Tåke og mørkt vær denne dagen gir en så dårlig høst at det er fare for folk og fe. Og vis det kommer sne etter skumringstime, blir det også snevær den første vinterdagen, 14. oktober. Slik været er på formiddagen, blir september. Og slik ettermiddagen blir, blir også oktober på dagen som kalles Paul Eremitt.
11.Januar
Merkedag for årets to siste måneder. Formiddagsværet blir slik novemberværet, ettermiddagsværet får vi i desember.
13. Januar 
Hvis det kommer sne i dag, blir det minst 20 snefall før sommerdag, 14 april. Vinteren er halvgått, men den strengeste delen står igjen.
 19. Januar
Første torsdag i Torre kunne jentene få vite hvem som ble deres tilkommende. Hun skulle gå til et veiskille uten at noen så henne og snu seg tre ganger rundt mens hun sa: - Torre Ty, si meg navnet på den jeg skal ha. Det første mannsnavnet hun hørte etterpå skulle da være hennes tilkommende.
20. Januar 
Begynner det å rime på busker og trær midt i en kuldeperiode, vil det snart bli mildvær. Kommer det overvann på isen, blir det også varmere vær.
22. Januar
Skinte solen på denne dagen ble det et rikt år for blåbær, bringebær, tyttebær og multer.
23. Januar
Dagen ble kalt for Torredag og kvinnfolkene måtte være ekstra forsiktige hvis de vasket klær denne dagen. Ble de våte på skjørt og forkle, risikerte de å få en fyllefant til mann.
25. Januar
Solskinn varslet godvær i høyonna, mens storm spådde krig. På Vestlandet varslet dagen det været man ville få neste sommer.
 28. Januar
Streng kulde på Carolus Magnus som holder seg til over Kyndelsmesse (2. februar) betyr at kulden vil holde seg i seks uker, ja kanskje helt frem til påske. Klart vær gir god sommer og omvendt. Men sner det denne dagen, er sjansene store for at det vil sne i syv uker fremmover.
2. Februar
Denne dagen var det mulig å få varslet om barns fremtid. Familiefaren måtte bare svi litt av barnas hår over et vigslet lys. Steg røyken rett til værs, var det et tegn på at barna ville skikke seg vel fremover. Gjorde den ikke det, var det tid til formaninger.
 3. Februar
Vind på denne dagen varsler om mye orm, klegg og mygg, og det ville også bli mye vind resten av året. Mildvær - mye troll i bærtiden. Er dagen regnfri, blir det et godt år.
4. Februar 
Er denne dagen sne - og regnfri, da varsler den et godt år. Men både regn og sne spår altså det motsatte. Derfor var våre forfedre ekstra nysgjerrige på været den 4. februar.
 5. Februar
Unge piker kunne i dag sette seg foran speilet og stirre rett frem uten å blunke. Da vil bildet i speilet forvandles til et bilde av den blivende ektemann.
 6. Februar
Kom det sne den 6. februar, ville vinteren vare lenge. Dagen kalles for Dortemesse.
14. Februar
Hvis en jente først fikk øye på en svarttrost denne dagen, ble hun gift med en prest. Var det en rødstrupe, ble det en sjømann, en blåmeis, spådde en glad mann, mens korsnebben varslet en trettekjær mann. Men var det en hakkespett, så betydde det at jenta ikke fikk noen mann i det hele tatt.
15. Februar
Ble det mildvær på Sigfriddagen, betydde det at mangelen på vann ville ta slutt om 40 dager. Det var vanskelig å få vannet i brønnene til å rekke, så fra denne dagen begynte bøndene å smelte sne for å spare på brønnvannet. Onsdagsbarn ville, i likhet med søndagsbarn, unngå vepsestikk.
16. Februar
Spiser man brente skorper, får man god sangstemme. Gulrøtter gir rød, frisk farge i ansiktet. For mye poteter blir du dum av, men av  fisk blir du klok. Overdreven kaffebruk fører til at du mister din skjønnhet.
20. Februar
Hvis fjorden ikke har frosset den 20. februar, blir det ingen fjordis det året.
 22. Februar
Det været som er denne dagen, vil vare i fire uker framover. Blir det frost, vil det vare i 30 netter. Østavind varsler østavind til sommeren. Det været vi har i dag, skal vare til tredje onsdag etter pinse. I dag begynner elvene å gå opp.
24. Februar
Som været er på denne dag, skal det også bli i 40 netter fremover. Og Mattis bryter is - er det ingen is, så lager han den. Dagen heter Mattismesse.
27. Februar 
Møter du en gammel kjerring like etter at du har gått ut om morgenen, gå da hjem og bli der. Hvis en hare løper over veien foran deg, slå korsets tegn og spytt etter den. Først da er det trygt å gå videre.
 1. Mars 
Hvis det var solskinn denne dagen og det dryppet en bråpe fra kirketaket, så ville det bli en tidlig vår, het det fra gammelt av i Slidre.
 7. Mars
Dagen kalles for Perpetuedagen, og det som preger denne dagen over hele Norden, er varslet fra kråkene. Flakset kråken voldsomt med vingene, kunne bonden juble. Det ville bli fin avling av både poteter, kål og andre grønnsaker. På kråkedagen, som den ble kalt, skulle fuglen hoppe på skaren. Om dagen blir grønn, kommer våren tidlig, og den blir varm.
9. Mars
Slik været er i dag, skal det bli i 40 dager fremover. Er det frost på dagen, så blir det 40 frostnetter om våren. Men er det mildt denne dagen, blir det mildvær i 40 dager.
11. Mars
Hvis det blåser nordlig vind i dag, så blir det en sen vår.
 12. Mars
Regn i dag er like nyttig som 10 høylass. Flyr kråkene innover landet, blir det tidlig vår, og sønnavind gir et fruktbart år. Godt vær denne dagen gir god vår.
 16. Mars 
Sner det i dag, blir det en god kornhøst, men vis sneværet holder seg til dagen etter, da blir det uår.
21. Mars
Pent vær på vårjevndag betyr et godt år for bonden.
22. Mars
Dette er første vårmessenatt som spår om våren. <Fryser vårmessenetter tre - skal sommermålnettene fryse ni.>
 24. Mars 
En bøtte vann med en sopelime oppi ble satt ut natten over. Kunne en dagen etter lette bøtten med sopelimen, ville året bli veldig kaldt.
26. mars
Dette er første vårmessenatt som spår været. Og slik været er i natt, skal det bli i tre uker fremover.
27. Mars
Dette er andre vårmessenatt som spår om været for de neste ukene.
28. Mars
Været man fikk i dag, skulle vare en måneds tid. Og dette er tredje vårmessenatt. Den forteller hva slags høstvær det blir.
 29. Mars
Hvis grågåsen drar tidlig nordover, er det et tegn på en god, mild vår.
30. Mars
Været i dag blir det samme fra Gaukmesse (1.mai) og i tre uker til.
 8. April
Dette er også en av de 33 <uheldige> dagene, og spesielt var den skummel hvis den falt på en fredag. I så fall måtte folk være forsiktige med alt; ikke gifte seg, ikke flytte eller gå i gang med større arbeider. Kom en ny sønnekone til gården, var det om å gjøre å få gitt henne et slag over nesen slik at hun fikk neseblødning. Fikk hun ikke det, ville hun aldri trives på gården. Like viktig var det at dette slaget kom på en helt tilfeldig måte, noe som ikke var like lett bestandig.
14. April
Varmt i dag betyr varm sommer. Sner det i dag, kan man vente sne ni ganger til.
 16. April
Sne i dag gir mye klegg. Sønnavind varsler vårflom. Vestavind gir godt fiske.
 17. April
Et sikkert tegn på uår er det hvis det blir nattefrost enten i natt eller natten til 20 april.
 22. April
Det var gunstig å så erter på denne første dag i gjøkmåneden. Avlingen ville bli god. Men vis kråkene forlot slne vanlige områder i dag, så var det et varsel om at avlingen ville bli dårlig. I gamle dager satte bøndene stor pris på kornkråkene som slo seg ned på deres åker. De spådde god høst.
 24. April
Fuglenes oppførsel ble nøye lagt merke til denne dagen. Hoppet linerla rundt plogen under arbeidet, var dette et godt tegn, og vis du traff på en linerle på vei til åkeren, skulle du snakke til den. Hvis det kom blåkråke på åkeren, trodde de fleste at det ville bli tørke om sommeren.
 1. Mai 
For dem som hørte gjøken for første gang 1.mai var det mange varsler: Galer gjøken i sør, blir det et godt år. Fra nord varsler den død. Fra vest blir ønsket oppfylt, mens ko - ko fra øst betyr bryllup og lykke.
 3. Mai 
Hvis alle løvtrær har fått blader nå, betyr det at det har vært en god vår som bærer bud om en god sommer.
 9. Mai 
Flyr svalene høyt, blir det finvær, flyr de lavt, blir det regn. Men vis svalene bader, da blir det ordentlig uvær. På morsmesse, 8. september, drar denne <husfuglen> sørover igjen.
15. Mai
Slik været er i dag, vil det bli til sankthans.
18. Mai 
Vinden i dag blir den mest vanlige denne sommeren. I Nord - Norge, ventet man seg en kuldeperiode etter Eriksmesse.
 26. Mai 
Om solen skinner klar St. Urbans dag, vil det bli rikelig med bær og korn. Dette var en typisk <værdag>. Hvis det var mye vind på denne dagen, så betydde det at det ville bli tomme eike - og hasselnøtter. Hørte du gjøken i sør, ville det bli et godt kornår. Hvis du stakk en kjepp inn i en maurtue og maurene krøp til topps på stauren, ville året bli godt. En annen spådom gikk ut på at hvis det ble såpass solskinn at du kunne sale en hest, ja da ble det et godt år.
27.Mai
I den retningen vinden blåser i dag, vil den for det meste blåse hele resten av sommeren.
3. Juni
Sne på Skoklefallsdagen var et godt merke - det ville bli en god sommer.
5. Juni
Hvis du hører isfuglen med sitt lange nebb synge i dag, da kan du vente regn.
8. Juni
Været i dag vil vare i fire uker. Som været er i Nord - Norge i dag, vil det også bli i slåttonna.
 24. Juni 
Jonsokværet ga bud om været for hele sommeren og brøt alle andre merker. <Jonsokregn er som gull,> og varer mer eller mindre i seks uker.
KILDE: 10 ÅRS DAGBOKEN
ORION FORLAG A/S
|
|
|
|
|
|
|
|